BM 1995
Forord
Det er en glede igjen å kunne invitere til et besøk i lokalhistorien vår. Vi håper årets utgave av Borreminne inneholder noe for enhver smak, og at leserne finner noe av interesse.
Arbeidet med Borreminne er både utfordrende og morsomt. Utfordrende fordi vi gjerne vil presentere et så variert årsskrift som mulig, morsomt fordi vi møter så stor velvilje fra dem vi henvender oss til og ber om hjelp. Det er ikke nei i noens munn! Det er gledelig, og gjør at det ikke er forbundet med et ork å gå løs på neste utgave utpå nyåret.
Borreminnekomiteen består av Kjell Jakobsen, Odd Kjeverud, Jan Ingar Hansen, Brit Stuksrud og Knut G. Bjerva (redaktør). Som redaktør ønsker jeg på denne plass å takke mine medarbeidere i komiteen for det arbeidet de utfører. Borreminne er ikke resultatet av en enkelt persons innsats, men er i aller høyeste grad et produkt av fellesskapets arbeide.
Vår målsetning er å lage et produkt som historielagets medlemmer setter pris på, som kan virke som et samlende punkt i lagets virksomhet. Videre ønsker vi å spre historiekunnskap til kommunens innbyggere, og kanskje også underholde i en mørk vinterkveld. Dersom salget av årsskriftet går bra, blir det til og med noen kroner til overs, slik at vi kan bidra til driften av historielaget.
Vi har trivelige samarbeidspartnere på økonomisiden, en rekke bedrifter i distriktet støtter utgivelsen av Borreminne. Mange bedrifter og institusjoner kjøper også et antall eksemplarer av årsskriftet og bruker det som gaver til ansatte og forretningsforbindelser. Vi setter stor pris på at Borreminne kan brukes på denne måten, og takker for hjelpen, som både bedrer vår økonomi, og som betyr at hovedhensikten med utgivelsen ivaretas: Kunnskap om lokalhistorien blir spredt enda videre enn vi ellers kunne klart.
Til slutt gjentar vi vårt ønske fra tidligere år: Ta kontakt med oss med ris og ros, si fra om det er emner du gjerne ville vi skulle tatt opp. Og ikke minst: Kan du skrive en artikkel for oss, så ikke nøl med å komme med den!
Borre ungdomsskole 30 år
Av Brit Stuksrud
De første elevene møtte opp på Borre ungdomsskole 22. august l965. Det regnet voldsomt, så noen høytidelighet kunne det ikke bli utendørs. Skolen var heller ikke helt ferdig, og den offisielle åpningen måtte komme senere. Men dette var allikevel begynnelsen på vår første ungdomsskole.
Europa-uken 1914 i Horten
Av Sven Andreas Hansen
Europa-uken, Horten, 16. - 19. juli 1914, den fjerde i rekken
Europa-uken er en stor internasjonal seilerkonkurranse arrangert etter oppdrag av *The International Yacht Racing Union+. I 1914 arrangerte Kongelig Norsk Seilforening denne seilerkonkurransen for første gang i Norge. Dette var den fjerde i rekken av slike store konkurranser.
Lysbombeangrepet på Horten 13. desember 1944
Av Sverre Bexrud
Den siste tiden hadde det vært en del rekognosering på dagtid, men den svermen av fly som summet innover Horten på kvelden 13. desember 1944 var noe helt nytt for oss. Det skulle bli en uforglemmelig opplevelse i kveldstimene og utover natten.
femti år siden krigens slutt
av Hege Marie Duvholt
Willy Jensen bodde i Arne Beckersgate ved krigens begynnelse. Han jobbet i marinens minevesen, som dreier. Jensen fylte 21 år 12. april 1940. Her er hans historie:
17. mai 1941 et krigsminne
Av Sverre Bexrud
Bortsett fra at det var en rar følelse å skulle gå til "vanlig" koledag på 17. mai, lå det noe i luften på denne lørdagen i 1941. Tyskerne hadde ennå ikke beslaglagt middelskolen, hvor jeg var elev i klasse 1C, femten og et halvt år gammel.
Norges eldste kvinnelige diskusjonsforening
Av Anne Engelsen
4. mars 1996 fyller Hortens Diskusjonsforening 100 år. En anseelig alder. Den er Norges eldste kvinnelige diskusjonsforening. I anledning jubileet kan det være litt morsomt å grave seg ned i foreningens gamle jubileumsskrifter. Mest interessant er den som er skrevet av foreningens dyktige sekretær og illustratør Lagertha Broch. Mest interessant fordi den handler mest utførlig om de problemer de hadde som stiftet en slik forening.
En historisk vandring på og tanker omkring gamle ridestier i Borre.
Av Kjell Jakobsen
Noen hulveier kan være flere meter dype og skjule både mann og hest, men der grunnforholdene er faste, kan hulveiene være vanskelige å oppdage. De kan ha gått ut av bruk allerede i middelalderen og ser i dag ut som små, naturlige forsenkninger i terrenget. Det er lett å ta dette for å være gamle bekkefar, men ofte vil en finne veifaret igjen på den andre siden av bakkekammen. Husk at heller ikke i tidligere tider rant vannet oppover.
Boligsamvirket - historie med framtid
Av Rolf Mikaelsen
Boligen og miljøet omkring er rammen rundt vårt daglige liv. En rekke aktiviteter foregår innenfor boligen og boligområdet. Her spiser og sover vi, forbereder oss til ny arbeidsdag. For mange er boligen arbeidsplassen. I boligen utvikler vi og tar vare på vårt sosiale nettverk. Vi gir omsorg til hverandre, til barn og syke. De fleste sykedager tilbringes faktisk i boligen og ikke i institusjon. A/L Horten Boligbyggelag 50 år 19. desember 1995
En Bastøy-gutt forteller
Av Svein Bugge
Noen ganger under de årene fengselet har vært drevet på Bastøy, har det dukket opp gutter som også tidligere har vært på øya. Noen har vært her før, både under guttehjemstiden og på vernehjemmet. En av disse var Arne. Han var av reisende slekt, og da jeg snakket med ham i 1989, fortalte han også endel om hvordan taterne hadde det bare for noen tiår siden i landet vårt.
På leting etter gamle kulturspor
Av Odd Kristian Larsen
I Borreminne 1994 skrev jeg en artikkel om strandsitterplassen Madseplassen som lå nede på Seteryggen (datidens rettskrivning). I denne artikkelen skal jeg fortelle steder som trolig bidro til noe av livsgrunnlaget til de første strandsitterplassene.